Svært gode resultater i Alta- og Repparfjordelva i 2017

Fra 2013 har elveforvalterne og oppdrettsselskapene samarbeidet om å overvåke Alta- og Repparfjordelva. I løpet av de fem årene har det vært en positiv utvikling når det gjelder innslag av oppdrettsfisk i disse to viktige lakseelvene.

Knapt noe sted er lakseelva viktigere for lokalsamfunnet enn i Alta. Skjellprøveprosjektet er et samarbeid mellom NINA, ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Cermaq, Grieg Seafood og Norway Royal Salmon.

Fiskere i de to elvene oppfordres til å sende inn skjellprøver av laks som fanges i elven. Resultatene fra de innsamlede skjellprøvene forteller om historikken til laksen og deriblant hvor stor andel av de innsendte prøvene som er oppdrettslaks. Resultatene sier ikke noe om situasjonen i elva som helhet.

Skjellprøvene fra sportsfisket viser få oppdrettslaks

I 2017 viser resultatene fra sportsfiskeprosjektet at andelen oppdrettslaks i Repparfjordelva og Altaelva er henholdsvis 1,1 % og 0,15 %. For høstfiske var andelen i Altaelva 0,7 %. Tallene for høstfiske i Repparfjordelva er ikke ferdig analysert. I 2016 var gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i sportsfisket i norske elver var 4,1 %.

I løpet av sportsfiske i Repparfjordelva i 2017 ble det sendt inn 1119 skjellprøver. Det er et solid antall prøver som gir godt datagrunnlag. Samme tall for Altafjordelva var 738, noe som er en liten nedgang fra 2016. Jo flere prøver som sendes inn, jo mer representative blir tallene for den reelle situasjonen.

Årringer i skjellene avslører fisken

Laksefiskere tar skjellprøver av fisken de fanger. Skjellene analyseres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Der kan forskerne lett fastslå om skjellene stammer fra villaks eller oppdrettslaks basert på årringene i skjellet.
Bilde til venstre er av skjell fra villaks med klar forskjell mellom ungfiskstadiet på elva og perioden etter utvandring i sjøen.

Bildet til høyre er skjell fra en oppdrettslaks med mer jevn vekst og kortere opphold i ferskvann.

For at overvåkingen skal fungere er det avgjørende at fiskerne slutter godt opp om ordningen. Bonusen hver fisker får er at for hver skjellprøve mottar fiskeren en SMS  om det er villaks eller rømt oppdrettslaks. I tillegg får de informasjon om fiskens alder, kjønn, hvor lenge den har levd i elva, hvor lenge den har levd i sjøen og eventuelt om den har gytt tidligere. De fiskerne som sender inn skjellprøve er også med i trekking av gavekort hver måned. I tillegg trekkes det ut et komplett fiskeutstyr i hhv Repparfjord- og Altaelva (verdi kr. 15000) etter hver sesong. For Altaelva trekker ALI ut et fiskekort fra de som har levert skjellprøver.

Oppdrettslaks skal være i merder og ikke i lakseelver

Å unngå rømming er oppdretternes ansvar. God dokumentasjon av forholdene i elva gjøres best ved samarbeid. Det er erfaringen i Alta- og Repparfjordelva.

Mer opplysninger om resultatene er tilgjengelig i; NINA-Rapport 1429. «Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 2017».

Tilbake til toppen